| Notater |
- Ander Pedersøn Falch er omtalt i Arnt O. Åsvangs: Slekten Falch, hefte III, og jeg siterer defra:
"I midten av 1730-åra flyttet Anders fra farsheimen på Tjøtta gård og til Nordbostad gård, Mindland der han i følge opplysninger, var bonde. på denne gården sto også hans første bryllup 29/12 1735 da han giftet seg med Lucia Olsdatter fra Øyan, Sømna. Hennea far var jekteskipper Ole Olsen og hustru Anne Paulsdatter. Lucia var allerede i 1728 kommet til Tjøtta hvor vi finner henne oppført som fadder, med andre ord, et gammelt bekjentskap ble til ekteskap. den senere så kjente Østen Angell, Sømnes, var også ved disse tider kommet til Tjøtta og var Anders Falchs forlover ved dette ekteskapet. En tid etter ble Østen gift med Anders' søster Aarsille. Vel 5 år etter at Lucia ble gift, døde hun 28/12 1740. Anders ble gift på ny med Margrethe Nilsdatter Winter som var enke. Mens han i første ekteskap ikke hadde barn, fikk han i andre ekteskap 4 barn. Da Margrethe døde, ble han i 1754 gift med Olava Olsdatter Wahl f. 1728, død 1786. Dette var hans tredje ekteskap
Anders Pedersen Falch var lensmann i Tjøtta fra 1743. I 1765 sluttet han og reiste fra Nordbbostad (reiste muligens først i 1768). Hvorfor sluttet han som lensmann? Kanskje var han for gammel? Det, sammen med andre årsaker, gjorde at han ikke lenger var interessert i ombudet. Vi vet at i 1760-åra var harde år både for høy og lav. Kong Fredrik 5.'s ekstraskatt fra 1762 skapte stor uro og missnøye blandt folk. Det intraff også uår, og folk hadde ikke penger til å betale de høye skattene med. Skatterestantene på Helgeland bare økte, og amtmannen presset sine fogder til å gå hardere fram. Innkrevingen skulle lensmennene besørge, og disse ville ikke gå for hardt fram. De sa heller opp sine embeder i stedet. Amtmannen klaget over dette i brev av 14/11769 der han sier at lensmennsembedene er vanskelig å få besatt av denne grunn, samt den dårlige lønn vervet gir. Det kan tenkes dette er årsaken til at Anders Falch trakk seg fra embedet. Se "Årbok for Helgeland 1973", artikkel av Bjarne Svare: "Amtmann Hagerup og ekstraskatten og tilhøvet på Helgeland for 200 år siden".
Anders P. Falchs oldeforeldre på Tjøtta, fogden Petter Jacobsen Falch og Anne Joensdatter, hadde så tidlig som i 1623, like etter de var kommet til Helgeland, ervervet seg jordegods på Løføen. Omlag 20 år senere hadde de lagt under seg hele 6 bruk på Løføylandet (Lauvøyøandet, Tro i Tjøtta). I dag utgjør disse brukene Haugen, Halsen, Remman, Aasen, Myren og Skavolden.
Falchene på Tjøtta bykslet bort disse gårdene som gikk i arv i generasjoner. År 1768 var slektas skjebneår på mange måter ettersom de ikke fikk kjøpe Tjøtta gård hvor de hadde bodd fra begynnelsen av 1600 tallet. Gården ble solgt til familien Brotkorb. I 1768 døde også Anders mor, Inger Svendsdatter, og ifølge skiftet som sluttet 16. mai 1768, fikk Anders gården Halsen i arv mens faren Peder Jacobsen Falch beholdt gårdene Haugen, Myren, Åsen og Remman. Også Peder forlot Tjøtta etter at Brotkorbene overtok og flyttet til Sømna der han døde i 1771. Falchenes jordegods på Løføylandet ble gjennom et nytt skifte oppdelt. Anders bror, Jens Falch, flyttet etter skjebneåret 1768 fra Tjøtta til Halsen, Løføen - Tro, mens Anders bosatt seg på gården Haugen.
De økonomiske forhold var ikke de beste og Anders pantsatte gården Haugen ½ Vog landskyld til Nils Frantzen Vinter på Vevelstad for 24 riksdaler. Senere, 12 år etter, pantsatte han også resten av gården og innboet til samme person. gammellensmannen maktet aldri selv å innløse panteobligasjonen, men det gjorde hans sønn, Ole Andersen Falch, 4. februar 1788 og slektens stolthet og ry var reddet.
Her skal vi si farvel med stamfaren på Haugen, men la oss samtidig si at det er feil når M. Jacobsen i "Alstahaug Kanikgjeld" sier i en ættetavle at Anders Falch, Haugen var sønn av Margarethe J. Falch og Jens Hass. Margarethe var Anders P. Falchs tante".
|
- Ja, ukjent dato
[3] 
: Adresse
: Sted
: By
: Kommune/Prestegjeld
: Stat/Fylke
: Land
: Verdensdel
