| Notater |
- Haldorf Andersen skriver om Peder:
«i»"Peder overtok trolig husmannsplassen etter sin far, og der ser det ut for at de levde i fred og fordrageliget i godt og vel 10 år.
Mens den økonomiske situasjonen for far til Peder ser ut til å ha vært tilfredsstillende- når vi bedømmer den ut fra skiftet - så ser det ut for at det slett ikke var så bra for Peder. Om det var fisket som slo feil eller det var andre årsaker vet vi ikke, men han ville i alle fall prøve å avhjelpe en
vanskelig situasjon med litt ulovlig "fiske".
Det hadde seg slik at en natt 8 dager før vårfrumesse (25. mars) 1778 rodde han fra Udøen til "Hr. Captain Coldevins ved Dønnes-Søen staaende Brygge." Han ankom om morgenen i grålysningen og ingen hadde sett han så langt. Han krøp under bryggen og fikk lirket opp to bord slik at han kom seg inn. Han tok med seg 32 langer som lå på gulvet, og så rodde han hje,over. Det nærmet seg tid for stevne på Dønna, og fisk var jevngodt med penger. For dette kunne han kanskje skaffe seg litt korn og andre nødvendigheter.
Vel hjemme gjemte han fisken på sjåen under noe høy og et seil. Turen hadde gått bra, og ingen hadde merket når han kom tilbake heller. Kanskje var det hellet fra dette "toktet" som fristet han til å gjenta det, er ikke godt å vite, men andre påskedags natt rodde han igjen til samme brygge. Han kom seg inn på samme måte som forige gang. Denne gang ble "utbyttet" 40 langer og litt korn. Det stod noen åpne tønner med bygg og rug, og av dem forsynte han seg. Han tok litt av hver slik at det ikke skulle oppdages. Men skjebnen sto ikke Peder bi denne gangen. På Udøen bodde flere familier og noen bodde like ved Peder sitt hus. En av naboene var Elias Joensen, og hans kone hadde vært ute i døra en tur i ett-tiden denne natten. Hun fikk da se Peder Leth komme roende til lands, og så at han bar 2 knipper fisk og en pose på land. Sakene bar han opp til sjåen, og kona ante at han ikke hadde vært ute på lovlig fiske. Hun varslet derfor mannen sin, Elias, og han ventet en stund før han gikk nedover til sjøen. Mellom bordene i veggen i sjåen kune han se inn, og midt på gulvet lå fisken. Han fikk opp låsen og gikk inn, der oppdaget han også posen med korn.
Klokka var omtrent fire om morgenen da han gikk nedover til sjåen, deretter gikk han og vekte en annen nabo, Ellef Ellefsen, for å få han med seg som vitne. Sammen gikk de nedover og inn å sjåen, her fant de også tyvgodset fra Peders første tokt, det lå gjemt under et seil. Konfrontert med disse bevisene tilsto Peder med en gang sine ugjerninger.
Saken kom opp på vårtinget samme år. Jens a Møjneehen (stavemåte i justisprotokollen) førte saken for Coldevin og avhørte de to vitnene. Saken var grei da Peder tilsto innbruddene. Dommen falt den 24. oktober samme år.:
"Thi kiendes for Rett at Peter Leth Udøen bør i følge det for Nordlandene aller naadigst ! Udgivne Reseipt af 18. Martij 1773 for dete første gangs begagne ringe Tyverie, staae 1 Time i Gabestoeken ved Dønnes Kierke efter Kierke Tienesten; betale dene Sags omkostninger til Hr. Captain Isach Coldevin med en Rix-Daler Fire Mark, samt Fire og tive Skilling til Bøide-Vegteren for at sette han i Gabestokken..-----"
Peder var nok fornøyd med denne dommen, han ble etter datidens straffeutmåling mildt dømt. Selv om han måtte stå i gapestokken og ble fornedret på den måten.
Senere ser det ut til at Peder og familien flyttet fra husmannsplassen på Udøen, noe annet var nok ikke å vente etter at han hadde begått inbrudd hos husbonden sin. Det er sansynlig at han flyttet til Tomsvik, vi finner nemlig i 1784at det blir jordsatt en Peder Leth fra Tomsvik - alder 76 år. Det er nok samme person selv om aldersanførselen ikke stemer."
«/i»
I året 1783 ble dette skrevet i Nesna kirkebok: "Christi himmelfartsdag paa Nesne. Public absolveret Peder Leth, som er dømt for tyverie, og hans Qvinde, som tillige med ham næsten i 3 aar har udeblevet Altersens Sacr: delagtighed"
Forlover Arent Nielssøn Nordøen.
Da han døde var alderen oppgitt å være 76 år gammel. Dette er nok en betydelig overdrivelse.
|