Notater |
- Sivert ble født på gården Haugen på Indset i Østerdalen. Han var født utenfor ekteskap av tjenestejenten på denne gården, Elisabeth Olsdatter. Hun ble senere gift med den 35 år eldre Peder Andersen Naven på Indset. Siverts stefar var ikke særlig snill, og Sivert tok tidlig arbeid på andre gårder.
Han begynte først, omtrent 16 år gammel, på gården Holte. Der ble han i to år. Sivert tok senere familienavn etter denne gården. Han mente at det var der han hadde hatt sitt første ordentlige hjem. I attesten som Sivert fikk for disse to årene skriver bonden Peder J. Holte: "Sivert Olsen har i 2 år været tjenestedreng hos mig, og jeg tør anbefale ham som en meget dygtig og på litelig arbeidskarl, til enhver som måtte få ham, samt at han kan gjøre istand til jernredskaber det fornødene både av træ og smedarbeide, og vist sig hos mig som en opriktig og tro person."
Etter dette var Sivert ni år på gården Stokke. Det var på denne tiden at han ble kjent med Maren Magdalene Olsdatter Botnan. Sammen med henne fikk Sivert tre barn utenfor ekteskap. Mens Maren var gravid med det siste barnet var Sivert en kort tid på gården Krokan, der han som var oppgitt å være far til Sivert var dreng. Før Maren fødte var Sivert flyttet nordover til Husby under navnet Sivert Olsen Krokan. Da han kom til Husby begynte han å kalle seg for Sivert O. Holte (senere skrev han Holthe).
I Husby kom han i tjeneste hos Anders Christensen på Husbygodset. Han begynte der den 17. mai 1889 og sluttet den 3. mai 1893. Sivert hadde dengang en årslønn på kr. 300. pluss kost og losji. Av dette betalte han kr. 11,40 i skatt pr. år.
På denne tiden ble Sivert kjent med Emilie Kristine Zahl Andersdatter fra Husby, som var tjenestejente på Husbygodset. Sammen med henne fikk Sivert et (enda et!!) barn utenfor ekteskap. Dette var Hjalmar Elenius Rikter Holthe, født 26. oktober 1893.
Sivert begynte nå å arbeide på anlegg forskjellige steder. Bl.a. vegarbeid på strekningene Fillingfors - Storvasbæk i tiden 4. august til 25. oktober 1894, og Hemnes - Korgen i flere perioder; fra juli til oktober 1895, fra 1. juni til 15. oktober 1896, fra juni til november 1897 og fra juni til september 1898. Hva han drev med på vintrene i disse årene vet jeg ikke, men han gikk sannsynligvis en del på rypejakt, og et brev fra nyåret 1899 tyder på at han har drevet med fiske, iallfall den vinteren, så han kunne nok ha gjort det samme i de foregående år.
Nå ble Emilie gravid igjen, og de giftet seg før hun fødte datteren Johanne ("Hanna") i 1898. Emilie og Sivert bodde nå hos Emilies foreldre, Anders Mathias Nilsen og Maren Johanna Pedersdatter. Anders var fisker og herredsskatten for 1898 var for ham kr. 7,34. For Sivert var den kr. 10,35 og for Emilie var skatten kr. 2,76 (hun drev en del med sying). I 1899 fikk Sivert og Emilie enda et barn, Einar. I 1900 reiste Sivert igjen på anlegg, denne gangen helt til Ofoten. Han arbeidet med mineringsarbeide ved Loussavaara - Kirunavaara aktiebolags (LKAB) kaianlæg i Ofoten (Narvik) fra den 6. mai til den 5. juni, deretter fra 7. juni til 5. desember 1900 ved Ofotbanens 1ste afdeling. Året etter var han igjen på Ofotbanen, denne gang fra 20. juli til 28. november 1901. I 1901 fikk Sivert enda et barn, det var Anders. I 1902, fra 12. august til 22. oktober, var han ved Ofotbanens 2den afdeling.
Alle disse datoene stammer fra attester som Sivert har tatt vare på. Når det innimellom er tidsrom der det ikke er nevnt noe arbeid, så viser det antakelig bare at samlingen av attester ikke er komplett. Oppramsingen av jobber gir likevel inntrykk av mye slit og helt sikkert perioder uten arbeid. I alle attestene blir Sivert omtalt som en meget dyktig arbeider.
I 1904 får Sivert og Emilie datteren Sofie, og i 1906 får de Lina. I 1906 var Sivert, i tiden 8. august til 11. september, i arbeid ved Dunderland Iron Ore Co. LTD i Dunderlandsdalen. Fra våren 1908 til våren 1910 var Sivert tilbake i tjeneste på Husbygodset, stedet der han begynte å arbeide da han kom nordover. Denne gangen var han i tjeneste hos enken etter Anders Christensen, Nathalie Christensen. Han arbeidet som stalldreng og reparatør, og fru Christensen skriver om ham: "Han har i den tid (1908-1910) ved sin flid - dyktighet og gode opførsel - været til min fulde tilfredshed - så jeg trygt kan anbefale ham på det bedste til dem som maatte vilde ha ham i sit arbeide". Samtidig fikk Sivert attest fra Hans Rue Døsen i Nesset i Husby for i flere år til forskjellige tider å ha utført murarbeide og jordarbeide. Dette var den murte kaien m. m. som står i Nesset.
Den 17. juni 1910 begynte han å arbeide ved Løkken Verk. Der ble han i fire år fram til den 11. juli 1914. Sivert betalte kommuneskatt for 1913 - 1914 på kr. 10,60. Sivert var nå snart 53 år gammel.
I ca. tre måneder på høsten 1915 var Sivert formann for muring av kjeller og grunnmur under hovedbygning og en fjøsbygning for lensmann Drotninghaug på Nesna. Bygningene står der den dag idag. I 1916 arbeidet Sivert igjen en tid på Husbygodset.
Nå mangler jeg dokumentasjon for hva han har gjort helt fram til 1921, men i oktober dette året var han formann for et veianlegg i Træna. Sivert var kjent for å være en kraftig kar, og han likte å vise kreftene sine. På den veien som skulle bygges på Træna var det en kjempestor stein som lå midt iveien. Flere menn prøvde å flytte på steinen, men de klarte ikke å rikke på den. Da jaget den 60 år gamle Sivert folkene bort, og flyttet steinen alene (han skal senere ha sagt at han brukte spett, og at det nok var hans ferdigheter med spettet som gjorde at han kunne flytte steinen).
'Sivert og Emilie hadde som sagt bodd hos Emilies foreldre, men i 1922 var Emilies far død, og Sivert overtok huset i Skaret. Han måtte imidlertid betale ut de andre arvingene, og dette betalte han avdrag på i mange år.
I 1931 var Sivert, sammen med sønnen Einar, i Åsvær og bygde en stor isdam. I 1933 var Sivert i Fagervika og murte kaia der. Han var da 72 år gammel. Arbeidet varte i 43 dager og han fikk kr. 3,50 pr dag i lønn.
Den 1. juli 1937 fikk Sivert alderspensjon. Den var på kr. 540 pr år. Sivert var da i en alder av 76 år. Han ble en gammel mann, han døde i 1954, 93 år gammel. Hans kone Emilie døde tidligere, i 1947, 76 år gammel.
Sivert var nok en svært fargerik person, som kunne finne på mye rart. Hans fysiske styrke har jeg nevnt før, men det går flere historier om den. En gang, på den tiden da han arbeidet på Husbygodset, vakte han oppsikt da lokalbåten lå ved kai i Husby. Mange folk var møtt opp når båten hadde anløp, og Sivert gikk forbi alle sammen og bar på to hundrekilos melsekker, en under hver arm. Han gikk den lange veien fra kaiet og opp til godset. Der gikk han opp stigen til stabbursloftet, og la ifra seg sekkene der. Det var nok mange som sto og måpte, men det de ikke visste var at Sivert hadde bundet et tau imellom sekkene, og at han hadde tauet over skuldrene. Han hadde gjemt tauet med klær og holdt armene der tauet gikk rundt sekkene, slik at folk ikke skulle legge merke til det. Selv om han brukte dette tauet så er det ikke mange som kan gjøre dette etter ham.
En annen historie om styrken hans er kanskje for utrolig til å være sann. Da han arbeidet på Ofotbanen skal han ha løftet en jernbaneskinne alene. Slike skinner er det standard lengde på, og de veier vell 400 kilo.
Han hadde også et eget lag med å få til mange ting. En gang skulle han fange inn en mannevond okse som hadde kommet løs. Han fikk et tau rundt halsen på oksen, og lot oksen løpe foran med seg selv etter. Det var jo ikke mulig å holde igjen oksen, men da oksen løp rundt hjørnet på fjøset så satte Sivert alle krefter inn og holdt igjen. Oksen, som hadde stor fart, smalt i veggen rundt hjørnet. Den ble medgjørlig etter dette.
Etter å ha levd et noe mangslungent liv var Sivert en vel ansett mann i sin alderdom.
|