|
:: Hjem :: Slektsdatabase :: Bilder :: Linker :: Gjestebok |
|
|
|
|
|
Treff 51 til 100 av 4,381
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 51 | "Død pludseligt, saa det blev uden Daab" | Mathisdatter (I76154)
|
| 52 | "Døde 8 Dage efter at være forløst med en velskabt Dreng" | Larsdatter, Julianna Marie (I41514)
|
| 53 | "Døde dagen efter at være forløst med et levende Drengebarn af Blodstyrtning" | Andersdatter, Elen Marie (I18010)
|
| 54 | "Døde i Barselseng 7 timer efter forløsningen med et dødfødt Foster" | Nilsdatter, Catrine (I23655)
|
| 55 | "døde paa sygehuset" | Johansen, Jon (I11374)
|
| 56 | "Døde paa Sygehuset" | Lie, Mathias Bonsak (I45139)
|
| 57 | "Døde paa Sygehuset" | Solem, Bernt (I57747)
|
| 58 | "døpt et uægte barn, Elen Thomina, faderen blev angivet at være en dreng på Moholmen i NordRanen Hans Mathiassøn og moderen en pige fra Lerfjorden, Martha Eliædatter. Test: Maren Eliæd. Neppelberg. Gjertrue Jonsd. og Mette Gunners Datter Næsne. Andreas Olson Neppelberg og Hans Andersøn Østvig." Vi ser at blandt faddrene er tanten Maren med mannen Andreas, der Elen Thomina var fosterbarn ved folketellingen 1801. | Hansdatter, Elen Thomina (I19814)
|
| 59 | "Efter Kongel. allernaadigste bref af naade" | Familie: Carsten Volqvarts Angell / Birgitte Martha Walnum (F2117)
|
| 60 | "Efter Prædiken døbt et uægte barn aflet af Iwar Jacobss: Stien og Magli Larsd, so er hans faers søsterdatter". | Familie: Iwar Jacobsøn / Magli Larsdatter (F27516)
|
| 61 | "Ektefellene begge kven" | Familie: Johan Henrik Johansen / Marie Johanne Johansdatter (F27947)
|
| 62 | "Enno kjent under namnet "Poffen" el. "Gammal-Poffen", ein strid og vanskeleg kar, særleg for dei to konene sine og for grannen, som han gjorde mykje ugagn for. Det var to Johannes'ar med Bjørnåga, sa dei, "Johannes Voll" og "Johannes Troll"." | Johansen, Johannes (I42504)
|
| 63 | "Etter at hans foreldre døde da han var 7-8 år gammel var Gisle opfostret hos Alfred Hansteen i Halden, men hadde egen formue. I voksen alder gikk han til sjøss, og tok styrmanns -og skipperskole i Oslo i årene 1938-39. Under krigen gikk han som styrmann i kystfart oppover Nord-Norge, og etter krigen som styrmann og kaptein i utenriksfart. Bustad Tistedalen" | Hansteen, Gisle (I16311)
|
| 64 | "etter kongebrev" | Familie: Erik Lund / Kirsten Lind Knoph (F21982)
|
| 65 | "Etterlader sig 1 søn og 2 døtre opholder sig i Rødøe prestegjeld, navn vides ike" | Pedersøn, Jacob (I31578)
|
| 66 | "Faderens 1ste Leiermaal. Moderens 3die Leiermaal med 3 forskiellige Personer." | Familie: Mons Monsen / Christense Jacobia Larsdatter (F21854)
|
| 67 | "Faldt ned fra en .....i Marken og slog sig ihjel." | Rasmusdatter, Berith Kristina (I24180)
|
| 68 | "FAMILIEOPTEGNELSER" "(Avskrevet av Oddlaug Berg fra en gammal bibel som tilhørte skolelærer Gunnar Berg, Ole Edvart Rølvaags onkel på farsiden. Sendt til Fru Rølvaag da hun var i Norge i 1933) Anna S.Paulsd. blev enke 2den gang da hennes mann Gunnar Bårdsen, kuldseilte på Skibsfjorden sammen med 2 gifte menn fra Rølvaag og en pike (Nikoline?)? De hadde således medbragt til handelstedet Huusby, adskillige varer, tørfisk, tran og oterskind, der eides av G.Baardsen. Ulykken skedde kl.4-5 tiden om etterm. Seilskjødet brast, gik av, da det ved bidevind var sat unner seilnålen til Luvart. da en sterk hagelbyge fyldte seilet hvorved båten gikk om. " | Baardsen, Gunder (I14708)
|
| 69 | "FAMILIEOPTEGNELSER" "(Avskrevet av Oddlaug Berg fra en gammal bibel som tilhørte skolelærer Gunnar Berg, Ole Edvart Rølvaags onkel på farsiden. Sendt til Fru Rølvaag da hun var i Norge i 1933) Jakob Mattiassen hadde en søn der het Mattias f.1783. konf.1802. kaldt op efter farfaderen Mattias Ravnøen. -- Han bodde i Rølvaag og var gift i 1804 med Anna Susanna Paulsdatter Kobberdal f.1782 døbt av sogn. presten til Nesna. Hr.Fr.Chr.J.Bernhoft. Mattias Jakobsen var født omtrent 1783. konfirmert 19 år gml. av hr. sogn.p. Jakob Fredriksen i Nesna kirke den 2 s.e.Tr. Konfirmasjonstalen holdtes fra kordøren, samme presten konfirmerte også Anna Susanna 1801, 20 søndag efter Trinitatis, 19 år gammel. Hennes foreldre: Paul Olsen født på gården Sørlien. Moren Dorthea Davidsdatter fra Storevandve i Herø. Hun var først gift med Lyder Paulsen Glein i Dønnes. Deres søn Lyder Lydersen hadde igjen barnene: 1. Lyder gift i huusvær. 2. Dorthea Lydersdatter gift Kobberdal med Hans Pedersen. 3.Hanna Lydersd. gift med Morten Jakobsen Slapø i Herø. Egtefolkene: Mattias Jakobsen Rølvaag, hustru Anna Susanna Paulsd. gift omkring år 1805 i Dønnes kirke. Barn: Jakob Peder Mattiassen f.1806 2. Susanna Mattiasd. dødde ung. Disse barns far omkom på sjøen, da han i Juli 1810 eller 1811 skulde trekke op Kveitetaugene med en anden gut, omtrent 5 a 6 kilometer fra gården."). | Jacobsen, Mathias (I14706)
|
| 70 | "Fandtes ved Bardalsøen død i sin Baad, hvor Døden pludselig maa have overfaldet ham, da han var fra sit Hjem reist ud for at fiske." | Iversen, Nils (I2531)
|
| 71 | "Fest: Joh: Bapt: (1742. = 24. juni 1742) Guds tieneste ved Nesne" "Publ: Absol: Else Hansdatter Levang fra horeries synd begaaet med Peder Thomasen ibm" "Dom: Esto Mihi: (1743. = 24. februar 1743) Gudstienestei Nesnæ Kirke 1 Public absolveret for horerie Peder Thomasøn Welsvaag"" | Familie: Peder Thomassøn / Else Hansdatter (F10593)
|
| 72 | "Fin (Lap) | Larsen, Lars (I57441)
|
| 73 | "Fin men forstaar kun det norske Sprog." | Henrichsdatter, Else Zachrina (I32644)
|
| 74 | "Fin men forstaar kun det norske Sprog." | Pedersdatter, Zachriane Pernille (I32646)
|
| 75 | "Fin, kan kun Norsk" | Pettersen, Peder Christian (I32645)
|
| 76 | "findes ikke blandt Døbte. Hans daab er bevidtnet af Theodor Olsen Tromsø og af Moderen / de gjenlevende af hans Faddere." | Richardsen, Hans Mikael (I46863)
|
| 77 | "For at gifte sig med Enkemand Peder Pettersen" | Henrichsdatter, Else Zachrina (I32644)
|
| 78 | "for synd mor det 6te bud. Udlagt til barnefad: Jochum Raanes" | Smith, Anna Henrikke (I10132)
|
| 79 | "for Synd mot det 6te bud med Petter Falcs". (Du skal ikke bryte ekteskapet). | Olsdatter, Sara (I6408)
|
| 80 | "Forberedt i 2 aar. Kundskab, Flid og Forhold Godt" | Johannessen, Johan Greger (I61409)
|
| 81 | "Foreldrene begge kven" | Familie: Isak Immanuel Lauritzen / Marie Abrahamsdatter (F27950)
|
| 82 | "Foreldrene borgelig gifte" | Familie: Frans Johan Danielsen / Karen Williamsdatter (F142)
|
| 83 | "Forsømt i de tidligere Aar. Temmelig god Kundskab og meget god Flid under Konfirmationstiden. Har havt et uægte Barn men viste Anger over sit Forfald". | Jørgensen, Johan Daniel (I11494)
|
| 84 | "Frilsønn indlyst i kuld og kjøn" | Magnusen, Daniel (I25663)
|
| 85 | "fru Inger til Østråt" | Ottesdatter Rømer, Inger (I11123)
|
| 86 | "Fuld Fin men forstaar kun det norske Sprog." "Kaldes ogsaa ""Otermons"", er bekjendt Bjørnejæger, har skudt henved 70 Bjørne, foruden en Mængde Oddere, Sælhunde og Ørne m.m." | Andersen, Mons (I43336)
|
| 87 | "född 1778?, död 1852 i Norge. Inhyses i FÅGELBERGET, Frostviken (J). (text). Född 1773 enl. Frostv. AI:1; 1777 enl. Tåsjö AI:1; men 1778 eller 1779 enl egen uppgift, år 1843. Kallas "dräng i Fogelberget" vid vigseln 1797, c:a 20 år yngre än bruden, som redan var med barn... Tvillingarna föddes 2/5 s.å. men avled efter 4 dar. Paret bodde i Lidsjön till 1812 (Ström AI:2/10), i Sjulsåsen till 1816, sedan i Fågelberget till 1820. Där finns paret noterat med fostersonen Per Karlsson (f.1795) (Frostviken AI:1 sid 36-37 och 96-97) De bodde i Munsvattnet år 1821 och slutligen Håkafot 1822; där finns noterat år 1823: "till Ström" på hustrun, och "bortrymt" på Erik. I Anmärkningar står: "rymt till Norrige med en hora från Ström Anna Jonsd:r från Falkenström berget tjent" (d:o AI:2/24). Denna kvinna var Anna Persdotter (f. 1797), Jonas Perssons i Falkberget styvdotter (Ström AI:2/148 och :3/17). Erik Ersson dyker upp i Norge med grannens från Håkafot, Petter Nilsson Frank, pass och namn, tillsammans med en kvinna, Ane Christiane Pedersdatter och hennes son, Per Jonassen (f. i Sverige c:a 1821 enl. inlägg i Rötters Anbytarforum 15/2 2000). "Erik E. fikk gode skussmål i bygden som legmannsdoktor; han ble kjent for å kurere den s.k. halsesygen." "I protokollet från aug. 1843 säger Erik att han är 64 år gammal född i Frostvigs prestegjeld av Erik Mathissen og hustrue Karin Henriksdatter, husmansfolk under gården "Torsöen" (=Tåsjö?) efter att ha varit inderstfolk på gården "Tunsöen" i bemelte Frostvig, döpt i Tunsöe, konfirm. i Torsöe kyrka (Helgelands sorenskriveremb. Ekstrarettsprotokoll nr 5, fol. 93-96)." "Til Norge kom altså denne Erik Erson (men brukte navnet til Petter Frank Nielsen). Sammen med seg hadde en kvinne ved navn Ane Christiane Pedersdatter og de oppgav å være gift (men senere ble det stilt spørsmål om de virkelig var gift). Denne kvinnen skal ha hatt et barn med seg til Norge. Barnet er Per Jonassen f. i Sverrig ca 1821." | Eriksson, Erik (I21541)
|
| 88 | "Født 15. februar 1842. Dro hjemmefra for 40 aar siden, uten at der senere er hørt fra ham hvorsaa man maa gaa ut fra at denne arving er død." | Nilsen, Mathias Zahl (I48155)
|
| 89 | "Født Bergen opf. Tonnes" | Jørgensen, Lars Johan (I56859)
|
| 90 | "føed 2den Kujus". Dette må være andre dag jul. | Falch, Annanias Peder Monsen (I43078)
|
| 91 | "Gebræklig og syg" | Sivertsen, Peder Christian (I41750)
|
| 92 | "Graffeste. Marit Østensdatter Nyland hvis Mand og eldste Datter nys tilforn vare døde" | Østensdatter, Marith (I3324)
|
| 93 | "gravfestet, paakastet jord og nedsat" | Christensdatter, Adelus (I864)
|
| 94 | "H.blad torsd.23.oktober 1975. 85 år. Ole Vestheim,Sandnessjøen,fyller 85 år søndag 26 oktober.Vestheim var "Grunnleggeren" av en hel bydel i Stamnesmarka i det han flyttet til Sandnessjøen fra Flæsen like etter krigen og etablerte seg i utkanten av stedet.En stor familie flyttet med og det ble bygd flere hus medhan som byggesjef og tømmermester.I yngere år var han en meget søkt byggningsmann og båtreperatør.I de seinere år er han kjent som en fantasifull og god historieforteller som H.Bl. har hatt gleden av å formidle videre." "H.blad lør.29 juli 1972. Daglig liv på Flæsen. På ytre Helgelandsflesa var vi i min barndom bare en nabo. Og tiden fløt med ensomhet for der var ingen andre som vokste opp sammen med oss. Vi var avskåret fra alt som barn nå til dags er med på. Vi var fire søsken, en gutt og tre jenter, og så far og mor. Det kunne hende at vi fikk oss en tur inn til nærmeste bebyggelse nå vi fikk høre om basar eller denslags tilstelling, ellers var det bare å se på tungsjøen som brøt mot land når uværsriene op Neptun spilte opp. Til skolen var det elleve kilometer bare havstyrke så det var ikke greit for far å komme til skole med oss. Så der ble mange turer som ble forsømt. Vi hadde ikke motorbåt den tiden, bare treroring og færing til befordningsmiddel, for å komme oss frem på havet. Men så kom det fiskere dit ut som bodde på land og fikk husly for en tid. Der var mange Leirfjordinger som var på spekemat-tur, og ellers folk fra andre kanter som var derute på fiske. Det kunne være mange av disse ungdommene som kunne være spillopp makere så vi kunne få litt gøy av og til i ensomheten der ute. Men om vinteren var der ikke noen fiskere der, så da var vi med oss sjøl der på holmen. Arbeidet vi hadde var å ro sjøen og fiske til livets opphold. Da jeg var 12 år, ble jeg rokar med far så han slapp å ha andre med på sjøen. Vi rodde og seilte til innlandet etter agnsild og så heim og egnet liner, mange tusen angler, og så ut og sette denne lina i sjøen. Den sto til neste dag. Da dro vi den opp bra med fisk. Alle tre søstrene mine måtte være med i egningen av linene da vi kom fra sjøen og skulle ha lina ut til neste dags fangst. Slik gikk tiden. Hertil hadde vi et lite jordbruk, en ku og opptil åtte sauer. Og så hadde vi ærfuglvær der, så det var et helt arbeid. Særlig tungt var arbeidet med å få i stand alle reirene som måtte til en åttehundre av den sorten. Da vi ble eldre og mer selvrådende seilte vi hvor vi ville, og kursen ble satt dit hvor det var tilstelninger med fester og danser. I julen var det rikelig av den ting, så vi for fra det ene sted til det andre sammen med andre ungdommer, Og så bar det hjem til ensomheten igjen. På Bjørnsmartnan var vi hvert år, som regel i tre-fire dager, med rike minner derfra. Der var mye gauk og se og høre. Det var ikke bare vi som bodde uti det ytterste havgap. Der var flere ungdommer som var utestengte mange ganger når vær gudene satte inn, og det kunne holde på i uker, ja, opptil månder med storm og tungsjø. Da var det å springe skjærene og se etter vrak for å fordrive tiden når vi ikke hadde andre ting å gjøre, men far hadde som regel noe han hadde pønsket ut og som vi måtte til pers med, enten fiskeredskaper eller båtflekking i naustet. Så vi var ikke arbeidslaus utpå skjæret. Jeg klinket båt og en av mine søstre måtte holde på arbeidet og hjelpe meg hele tiden. Tiden gikk og til slutt ble jeg gift og fikk fem gutter og fem piker, og vi bodde derute. Det ble en hel historie å få disse på skole når de ble i den alderen. Den lange vegen som vi før hadde faret på. Det var ingen skoleskyss den gangen som nå, men så hadde jeg fått meg motorbåt så vi kom mere regelmes sig med ungene til skolen. Vi hadde losji til dem der skolen var, så de hadde det bra mens de var der. Det var snille folk ungene var hos så alt gikk bra. Guttene vaks til og de første ble konfirmert og hjalp til med forsørgelsen så vi levde en bra tid. Men så brøt siste verdenskrig ut, og der ble en hel historie med å bo derute. Miner drev rundt land så vi kunne risikere å bli sprengt i luften hva tid som helst av dette svineriet, så kona ble så redd at hun ville flytte derfra så fort som mulig. Men guttene var ikke redd minene. De tok bare en skrunøkkel og en treflis og gjorde minene kampudyktig når de kom for nær. Verre ble det både for kona og meg, vi likte ikke at guttene skulle gi seg i kast med disse uhyrene som kom drivende inntil skjærene. Til slutt ble vi så lei av alt dette derute at vi bestemte oss for å flytte derfra. Vi hadde bodd der siden 1901 og til 1942. Vi flyttet til Husvær og satte opp stue der. Vi kom da nærmere andre folk som vi kunne bo sammen med. Kona trivdes bedre. Guttene våre begynte å reise til sjøs, en for en, så vi ble enig om at vi skulle flytte til Sandnessjøen og tok stuen med. Da hadde vi hus å bo i. Vi hadde det mange ganger trivelig mens vi bodde uti havgapet og på en enslig øy som Flæsen langt fra folk. Men siden vi kom til Alstenøya har vi hatt det trivelig og godt. Jeg kom straks inn som byggningssnekker og har vært med på å bygge mange hus i Sandnessjøen. Dette drev jeg på med helt til jeg ikke greide mere. Jeg ble for gammel til å klatre i stigene, så min arbeidsdag ble slutt i 81-års alderen. Men jeg minnes barndommen og ungdommen. Med det er ingen fare å bli gammel nå, for vi får da levebrødet av samfunnet, som er god mot oss. Vi gamle har ingen sorg for den dag i morgen for å leve livet til det ikke er mere, og en ny generasjon oppsår. Hilsen Ole Westheim,". | Westheim, Ole Andreas Zahl (I20238)
|
| 95 | "Hafde Kongl. Bevillning af 10. Jun h. a. at copuleres hjemme i huuset" | Familie: Peder Henrik Jonassen Greger / Karen Maria Hagen (F19432)
|
| 96 | "Han annamede Trondhiems Skole i en meget slet Tilstand og efterlod den i en ypperlig". (Historikeren Suhm) | Dass, Benjamin (I6765)
|
| 97 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Hansteen, Kjell (I16313)
|
| 98 | "han vilde ikke erkjende sig derfor" | Familie: Hans Iversen / Anna Hansdatter (F4300)
|
| 99 | "Hans 2det hendes 1te Leiermaal" | Familie: Søren Marchus Danielsen / Hanna Didericha Johansdatter (F12340)
|
| 100 | "Hans mormor og hennes farfar var søsken" | Familie: Herleik Bratbak / Dagrun Augusta Langset (F11147)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Frode Holthe.
