|
:: Hjem :: Slektsdatabase :: Bilder :: Linker :: Gjestebok |
|
|
|
|
|
Treff 151 til 200 av 4,381
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 151 | "Omkom paa Søen under Fiskeri i Sælvær" | Jensen, Iver Nikolai (I33198)
|
| 152 | "Omkom ved Ulykkestilfælde paa Storsjonen paa Hjemreise fra Øbbø i Nesne. Liget ikke gjenfundet." | Didriksen, Jacob Andreas (I46176)
|
| 153 | "Opfostringspige" | Nilsdatter, Lorentse Bendikte (I59438)
|
| 154 | "Opholder sig nord i landet", sto det ved hennes fars skifte 1795. Hun var da gift. | Petersdatter Falch, Aarselle Maria (I28065)
|
| 155 | "overtok Ner-Mo gard med gjestgivar- og handelsretten etter kontrakt med P. Helm 6/10 1804. Dreiv handel på Ner-Mo og i Moholmen, seinare på Elsbuneset og. Hadde ofte jekt og bygde jekter. Forlikskommissær 1833." | Jørgensen Jæger, Knud (I10121)
|
| 156 | "Paa hjemreise fra Ranen, hvor hun havde været med sin Fader for at frakte ......., faldt hun i en Storm us af Foranskotten paa Baaden uten at Faderen mærkede noe. Formodentlig har Seylet kastet hende ud. Liget blev funden ved Gaasøen paa Sjonen." | Jørgensdatter, Karen Kirstine Pauline (I18168)
|
| 157 | "Per Johan" ved dåpen. | Pedersen, Peder Johan (I21583)
|
| 158 | "Pernille Sivertsdotter ,født , blev gift med Nils Andersen, født i Husvær. Faren var Anders Olsen og hustru.Det vart dei som vart sittande med bnr.1. Pernille ligge gravlagt ved den gamle kordøra ved Herøy Kjerke. Dei vart gift i 1832. Nils Andersen var komen til Sandvær som dreng hos Sivert. Dei hadde først ei dotter, Rebekka, født 1842, 17 år seinare, i 1857, fekk dei sonen Nils Peder. Pernilla døde da Nils var liten. Nils Andersen ordnet med kjøp av garden i Nils Peder sitt namn. Han skal sjøl ha fortalt at han stod på kne på ein stol ved sida av faren medan papira vart ordna på lovleg måte. Nils Pedersen giftet seg påny med Petternelle Mortensdotter frå Vega. Han hadde ved skiftet ordnet det slik at hun etter sin død, skulde ha Store Verniksøya, som fekk bnr.3, i Sandvær. Hun var mykje yngre enn han. Der fekk ho bygd seg stue og fjøs. Nils Peder døde 14 oktober 1880. Han skulde være født i 1815, i Husvær. Han var ein kjent mann i det gamle Herøy. Då Herøy vart ein eigen kommune i 1862, og Sandvær vart lagt til Herøy, var han representant i mange år i ulike råd, eller kommisjoner som det dengong heitte. Det vakre våningshuset som enda står på bnr.1. er bygt av Nils Andersen. Då det vart bygt omkring 1840 var det eit av dei breidaste og størst hus i Sandvær. I nordenden av huset var det eit kammers, så var det storstue, stort gruvekjøkken med bislag og breidd med dette hovedinngangen og i sørenden var og kammers. Over inngangsdøren var det ein vakker grønmåla bladornament i barokk stil. Det er truleg at det var Ole Andersen som hadde skore den. For det var flinke folk." Paul Solheim's gårdshistorie. | Andersen, Nils Peder (I1185)
|
| 159 | "Public absolv: Guldbrand Nielsen og Ane Engebrigtsd: begge af Ulvingen for begangen synd med hverandre mod det 6te bud" Det vil si at de ble refset i kirken for å ha hatt et forhold uten å være gift. | Familie: Guldbrand Nielssøn / Ane Ingebrigtsdatter (F517)
|
| 160 | "Public absolveret Anne Hansdatter Øxningen for Horeries Synd begaaet med Niels Larss. Aagvigen - og tillige ogsaa for Barneskade for hendis eget Barn, som efter en Maaned fra dets Fødsel er bleven dødt i Sengen hos hende, hvorved saaledes er tilgaaet efter Beretning af Jacob Hanss. og hans kone Maren Pedersdatter: at d. 19. Aug. Natt til Søndag i atlysingen fandt Jacob Hanss. Barnet dødt, Moderen havde da Barnet hos sig i sin Arm; De sc. Jacob Hanss. og hans kone saae lidt Blodskum gaae af barnets næse; ok paa dend venstre side af Barnet imellum Brystet og axelen noe draabe blod; same bekræftede ogsaa Adelus Danielsdatter Øxningene." | Hansdatter, Ane (I32776)
|
| 161 | "Public absolveret Niels Laersen Aakvigen for Hor begangen med Ane Hansd: ibid:, som er fra Øxningen". | Larssøn, Niels (I32338)
|
| 162 | "Public absolveret": "Marrit Johansd: fra Præstøen, som nu paa tolvte aar har siddet i fængsel paa Nord Hærrøe; hun haver fødd i Dølsmaal ok var defor for Hiem=Tings=ok Lau=Tings Rætten dømt fra livet, men for Høyeste Rætt blev hun benaadit med livet; hun syntis nu at være angergiven ok gudfrygtig ok loved sand omvendelse; Herren give at det maatte være alvorlig, hand styrke ok leede hende med sin naade, at hund ikke maae falde paa nyt, men blive bevaret ustraffelig indtil vor Herres Jesu Dag." | Johansdatter, Marrit (I85563)
|
| 163 | "Reiser til mannen" | Zahl, Aslaug (I45680)
|
| 164 | "Reiste fra sin kone i 1901/02, men ingen vet hvor han opholder sig, han har ikke vært hjemme eller gjort det minste for at forsørge sin familie." | Hansen, Peder Kristian (I40101)
|
| 165 | "Ringe Kundskab og meget forsømt" | Eriksdatter, Hanna Olava (I41159)
|
| 166 | "Rønvigs Sindsygeasyl Bodin" | Helgå, Johannes Zacharias (I34867)
|
| 167 | "Same Dag holdet Liigtale over afg Peder Andersøn Lading, gl 44 aar 9 maaneder 17 dage; som sidste: 2den Juule Dag blev borte paa Søen, der hand reiste hiem fra Kirken, men ej siden fundet -" | Anderssøn, Peder (I51813)
|
| 168 | "same fra Holm-marka (mellom Leirskardalen og Bryggfjelldalen)" | Henrichsdatter, Anna (I32643)
|
| 169 | "Sengeliggende, pleies af Opsidderen" | Gabrielsdatter, Dorthea (I46269)
|
| 170 | "skal være født i Leerfiorden, hand opholdt sig en tid i Nesne, siden paa Sennesdraget" | Iversen, Iver Andreas (I29020)
|
| 171 | "Skifter for Tjøtta, 1881 - 1920, Tjøtta 1886., s.36. Edvard Lossius, Ugift. Hovedperson; Døde 10.august 1886. Uekte født av Anne Andersen fra Osmo i Hemnæs og Isak Horsfjord i Bindalen. Anne kom senere i ekteskab med Jens Lossius, Øksningan. Navnet Lossius fikk Edvart af sin stefader der lyste ham til arving efter sig. Jens Lossius havde i ekteskab med Anne en søn Hans der døde ugift i Udlandet." | Isaksen, Edvard Mortinius (I65551)
|
| 172 | "Spons: Nils Gabriels: Lars og Gabriel Oldersletten" | Familie: Anders Sivertsen / Marit Nielsdatter (F5121)
|
| 173 | "Stor fattigdom" | Isachsdatter, Anna Catharina (I11662)
|
| 174 | "Svag og ufør" | Jensdatter, Christianna (I35017)
|
| 175 | "Sygelig i 14 aar" | Andersdatter, Johanna Sebina (I31535)
|
| 176 | "The family of Barry John Almos, are heartbroken to announce his passing on Saturday November 23rd, 2013. He died peacefully in his home after a brief illness at the age of 61. Barry was someone who enjoyed living life to the fullest. Some of his passions were golf, scuba diving, skidooing and most recently he enjoyed spending time in nature with his hiking group. Barry had a passion for exploring his family tree and travelled to Norway to visit his relatives that he discovered through his research. Barry was a member of the Iron Workers Local 759 as well as the Canadian Welding Bureau. Just prior to his illness he was studying with the Canadian Red Cross and had plans to work abroad to provide disaster relief to those in need. Barry was a compassionate and caring friend who could always be counted on for help when needed. Barry will be sadly missed by his loving wife Agnes , his nephew Mathew Butler (Christina), his niece Monica Schwitzgebel (Curtis), his sisters-in-law Tina McCullough and Ethel Egeberg, his brother-in-law Yorki Blajszczak (Ann), his friend Angela (Ron) and numerous other family members and friends. He was predeceased by his father Bernie, his mother Doris (Poulin), and his sisters Darlene, Lori and Lois. Cremation has taken place and there will be a Celebration of his Life beginning at 1:00 PM on Friday November 29th in the Harbourview Funeral Centre, 499 North Cumberland Street, with family and friends gathering up to one hour prior. If anyone so desires donations may be made in Barry's memory to the Canadian Red Cross." | Almos, Barry John (I32699)
|
| 177 | "Tiltala for "voldsom adferd mod madam Sommer", men frikjend for sin "elskovsspas ligeoverfor hende" ved dom Tjøtta 17/6 1780. Lagrettmann i 1792, men s.å. innst. for å ha overfalli Aleksander Olsa Ånesvika med hogg og slag." | Johannessøn, Peder (I32717)
|
| 178 | "Torris Hilstad begynte som fisker da han var 14 år gammel. Han var på Lofotfiske,og han drev også med rekefiske. Da Torris var 19 år hadde han og faren båt sammen. Båten hette Sigrid, men Torris var alene på båten. Faren til Torris hadde et småbruk, og drev agentur, og montering av motorer. Han var spesielt opptatt av union-motoren. De bodde på Hilstad i Rødøy. Torris ble gift 25 februar i 1940, med Marie da var siste verdenskrig brutt ut. De fikk to barn Albert og Borghild. Albert fikk 6 barn,og Borghild 4 barn. Torris og Marie har 10 barnebarn, 16 oldebarn. Marie og Torris er pr. juli 1999 spreke pensjonister. Sønnen Albert og kona Else driver campingplass,med Sighseeing båt på Hilstad. Borghild og mannen Tor Driver slipp og verksted." Røtter før og etter Haagen Johan Andersen s.192. | Hilstad, Torris Johan (I21248)
|
| 179 | "Trol: 2 aar før" | Familie: Ole Larssøn / Marit Jonsdatter (F9955)
|
| 180 | "Tvillingbarn, død strax efter Fødselen. Moderen var meget syg." | Pedersen, Anna (I47238)
|
| 181 | "Udesiglet" i 1701 | Hanssøn Klæboe, Hans (I4499)
|
| 182 | "udfl: til Hemnes" sto det notert i kirkeboka for Nesna der hun var døpt. | Olsdatter, Johanna (I36435)
|
| 183 | "Udlagt til Barnefader Ungkar Hans Christian Olsen Strandberget (Strand nedre) fra Nesne, factum begaaet paa gaarden Sandnes i Nesne." | Familie: Hans Christian Olsen / Pernille Olsdatter (F16396)
|
| 184 | "understøttes af sine sønner. En Apotheker, 3 Tandlæger" | Bruun, Anne Marie Christine (I77961)
|
| 185 | "Vanvittig" i 1845. Ved folketellingen 1875 sto det: "Delvis Fattigunderstøttelse delv. forsørg. af Faderen". "Sindsvag" i 1878. | Klæboe, Jacob Hermand (I14245)
|
| 186 | "var rar" | Olsen, Nils (I50152)
|
| 187 | "Ved Huusmand Kristen Kristensen Forsland. Moderens andre uægte Barn. Vedstaaet af Faderen iføle .... af 8/1 66 fra sogneprest Heyerdahl i Buksnes" | Familie: Ole Johan Olsen / Marie Johanne Hansdatter (F5898)
|
| 188 | "Ved opdragelsesanstalt" i Levanger ved folketellingen 1900. | Benjaminsen, Theodor Johan Andreas (I34355)
|
| 189 | "Viet af byfogden i Bodø" | Familie: Bernhoft Kristian Benjaminsen / Helga Bergljot Johnsdatter (F21321)
|
| 190 | "Viet i Hjemmet i Kleiven" | Familie: Helmer Martin Senning / Anna Berntine Marie Andreasdatter (F22837)
|
| 191 | "Viet paa sogneprestens kontor" | Familie: Gunerius Andersen / Anna Severine Sefaniasdatter (F23062)
|
| 192 | "Viet år 1925 i Mo. 1ste barn i dette egteskap. Moren hadde 5 barn i 1ste egteskap. Derav Lever nu 2" | Familie: Hans Andreas Jonsen Røberg / Anna Sofie Andreasdatter (F11658)
|
| 193 | "½ aar" | Tollefsdatter, Karen (I36852)
|
| 194 | "Ørjan var født i Jemtland i 1624 og flyttet vestover rundt 1654 til Ørjedalen i Hattfjelldalen. Ørjedalen har trolig fått navnet sitt etter Ørjan. De flyttet etter at Sverige hadde tatt Härjedalen og Jemtland i 1645. Svenskene tok på den tiden, unge menn i militær alder, fra hjemmene sine for å slåss i utlandet. Ørjan og konen hadde selskap av Ørjan's bror Gregorius og hans kone. Rett etter ble de igjen tvunget til å flytte på grunn av Lappene som allerede bodde i Ørjedalen og ikke godtok at noen tok landet. De satte fyr på hjemmene deres og var en konstant trussel for dem. Da de hadde fått nok, reiste de to familiene nordover til Nord Rana der de slo seg ned i Lien eller Jamtlien som det heter i dag. Ørjan hadde stor familie stolthet, og var både klok og intelligent; han var en snill mann så de gikk ikke lang tid før han var respektert og beundret i hans nye hjem. Han fortalte sine barn at han stammet fra et mektig folk med høy rang. Den tidligste anen han viste om var en "Greis" gift med en kvinne som var kalt "Cecil". de hadde bodd på kysten og var enten "små konger" eller av kongelige aner. dette er alt som for tiden vites om Ørjan Gregussen's familie. Hans barne-barns barne-barn Ole Pedersen Bjelanes, fortalte dette videre til sine barn. han var født i 1774 og på den tiden var det ikke noen historie bøker, så den eneste måten han kunne ha fått vite dette på er at det er blitt fortalt fra far til sønn i mange generasjoner. Dette er regnet som BEVIS AV SANN TRADISJON . En av Ole Pedersen Bjeldanes's sønner, Ole Tobias Olsen, far til Dagny Orvin Loftfield, senere prest i Hattfjelldal, kontaktet Professor P.A Munch, en av Norges fremste historikere, og fortalte han om dette. Han spurte P.A Munch om han viste hvem "Greis" og "Cecil" var. Professoren ble veldig intressert og kunne fortelle at "Greis" måtte være Gregorius av Stavreim, lendermand under Haakon Haakonsen IV, og han var gift med Haakons' datter Cecilia som da er "Cecil". Cecilias' mor var Kanga "hin unge fra Oslo" (barnet fra Oslo). De bodde på Stavreim (nå Staarheim) i Nordfjord og begge var av kongelig blod. Gregorius Andresson stammet fra Harald Hårfagre, Norges' første konge, og Rangvald Ingeson Knaphoved, den Svenske kongen og far til Dronning Ingrid, som var Gregorius' Oldemor. Dette er historiske fakta og det finnes fortegnelser over de kongelige anene i Norge. P. A. Munch ble så interessert i dette at han lovet å finne forbindelsen fra familien og bak til Gregorius. Rett etter dette reiste han til Roma for gjøre ferdig noen studier i Papal arkivene, men desverre døde han av slag like etter. Senere studier har funnet nye fakta som peker på at denne antagelsen om "Greis" og "Cecil" er korrekt, og det vil antagelig ikke være vanskelig og finne de nødvendige bevis for Jemtlands etterkommere av "Greis" og "Cecil". Ett av disse fakta er at det er to familievåpen i den private kirken til Stavreim familien, en som er en løve uten krone (viser kongelighet langs en sidelinje), og en er Skanche familiens familievåpen, en fot fra låret og ned med en spore. Dagny Orvin Loftfield fant ut at disse familievåpnene er de samme som finnes i den private kirken i Jemtland. dette er bevis for at de har de samme anene og, som en konsekvens, at Gregorius og Cesilia er i slekt med anene av Ørjan av Jemtland og Stavreim folket. En av grunnene til at dette forholdet mellom Stavreim og Jemtland familiene ikke kan bli bevist av noe skrevet dokument er en grunn forutsatt av Fru Inger Ottesdatter av Østraat. Hun var en direkte etterkommer av Gregorius og, det er sagt at hun også var av Jemtlandslekten. Et bevis for dette slektskapetklan være et brev fra Ridder Ørjan Carlsson fra Jemtland til en svigersønn til Fru Inger. Han starter brevet "Kjære svigerbror og venn". Derfor var han enten medlem av familien eller inngiftet. Brevet avslører desverre ikke forholdet. For å bevise et eventuelt forhold, sier Dagny at de historiske arkivene inneholder informasjon om at Fru Inger av Østraat reiste til Jemtland for å besøke slekninger. Fru Inger var konen til Nils Henriksson Gyldenløve av Bergen og var den rikeste og mektigste magnaten i landet på det tidlige 1500-tallet. I 1515 ble han drotsete, veldig gammel sammenlignet med andre drotseter. Han ble pekt ut til spesialoppdrag til Nederland for å føre Kong Christian II's brud til Danmark. Hans kone, Fru Inger, var en talentfull, men ambisiøs og "eiesyk" dame. Gjennom ekteskapene til døtrene som var gift med danske adelsmenn, hadde hun en utrolig innflytelse og ble en ledene figur i et tragisk kapittel i norsk historie. Den yngste datteren, Anna, var gift med Eric Vigerup i 1524. Den andre datteren, Eline, var gift i 1528 med Nils Lykke, en dansk adelsmann. Hun døde i 1532 og etterlot seg små barn. Nils Lykke spurte den tredje datteren, Lucie, om hjelp til hushold og barnepass. Han ønsket og gifte seg med henneda hun ventet barn, men den katolske kirken forbød et slikt ekteskap mellom slektninger nærmere enn femte generasjon. Da Lucie fødte et barn i 1535, ble Lykke fengslet i slottet på Stenviksholm på ordre fra en gammel fiende Erkebiskop Olav Engelbriktson. Den eldste datteren, Margaret, var gift med Vincent Lunge, som var sent til Bergen for å overvåke og sikre alliansen av området til Kong Frederik av Danmark som hadde fått tronen i Norge. Kongeriket var kontrollert av Det Norske konsulatet, der Vincent Lunge hadde den største autoriteten. Han strevde med å bevare den politiske uavhengiheten til Norge. Forholdet til Sverige var ikke vennskapelig. Da Nils Lykke ble fengslet, var Vincent Lunge den som ledet "toget" for å få sin svoger dømt for hans "umoralskhet, ukristelighet, skandleløse opptreden osv." Lykke og Lunge var politiske fiender. Den 24 Desember 1535, to år før reformasjonen i Norge, ble Nils Lykke brent til døde uten dom. I 1555, gikk Fru Inger og hennes barnebarn ombord i et skip til Bergen for å få barnebarnet registrert som lovlig arvtager, men skipet gikk ned og begge damene druknet. De ble funnet og begravet, men alle koffertene med alle papirene forsvant. Slik ble alt skrevet bevis borte. Noe som Dagny Loftfjell ikke fikk sjekket, var et brev fra en mann i Steinkjær. Han skrev at han var en direkte etterkommer etter Ørjan på den mannlige siden, og kunne bevise at Ørjan stammet fra den mannlige siden fra Gregorius på Stavreim. Dagny mistet kontakten da hun giftet seg og dro til USA. Tradisjonelt bevis ligger igjen i fakta at Ørjan gav sine barn de samme navnene som Jemtland familiene som igjen slektet til Stavreim. Det er uten tvil sant at navnet til Ørjan Gregussen's far måtte være "Gregus" eller "Gregorius" siden etternavnet er Gregussen. Det som mangler for og finne de direkte anene måtte være å finne farens navn nedskrevet i Jemtland. De var ingen tvil hos Ole Tobias Olsen eller hans datter Dagny at disse bevisene gjennom tradisjon gjør at det blir et forhold selv om, så langt vi kan forstå at bevisene er usikkre. I følge disse bevis mente Professor P.A Munch at det var overveldene bevis. Ridderen, Ørjan Carlsson, var sønn av Carl Carlson (Cardus Georg) som døde i 1434. Christianne Undset Svarstad dro til Jemtland i 1965 for å gjøre en research på Berit Cristine. Hun mener at navner Ørjan og Gregus er samme navn: Gregorius - Greorgus - Jorgan - Ørjan. Hun fant ut at på gården Hov i Hãkstad sokn på Jemtland i byen Østersund bodde den 16 de generasjonen etter ridderen, Ørjan Carlsson. Gården var blitt pekt ut som Sveriges gamleste. Anelinjene til ridderen er nøye redet ut. Landet etter Ørjan Carlsson var blitt delt mellom sønnene og det er en mulighet at vi stammer fra yngre brødre. Gregorius delen vi kommer fra brukte å tilhøre Skanke slektens jord som bodde i Nãksta, som flyttet dit omtrent i 1600. Christianne har funnet følgene: I 1443 på Hov, Joseph og han sønn Gregus; og en Gregers Hansson. I 1447 i Nãksta, Joseph Andresson og Gregers Josephson (far og sønn) I 1450 Jesep Andresson ( far) I 1540 Jessep i Nãksta (far) I 1564 Greges I Nãksta (sønn) I 1565 Per Grerson i Nãksta (barnebarn) I 1566 Gress Josephson og Peer Greeson (Sønn og hans sønn) Det er en mulighet at vår Ørjan Gregussen er et barnebarn av Per Grerson i Nãksta. Marguerite Loftfjell Hildreth" | Gregussøn, Ørjan (I22445)
|
| 195 | "Øverdalsfield" | Andersen, Mons (I43336)
|
| 196 | (Innrullering Nordlands amt boks Ra 12): "Under Kobberdal i Nesna finner vi oppført en Andreas Berg både i 1811, 1814 og 1818, men da uten opplysning om alder og fødested. I innrulleringsmanntallet 1824 finner vi imidlertid oppført under Kobberdal: Andreas Berg, gjestgiver, 52 år, født i Drammen. I merknadsrubrikken står; "Sindssvag"." | Berg, Anders (I33126)
|
| 197 | (Medical):"Alle 3 stumme og vanvittige, samt almisse lemmer" | Pedersen, Niels (I76720)
|
| 198 | (Medical):"Alle 3 stumme og vanvittige, samt almisse lemmer" | Pedersdatter, Anna Martha (I76721)
|
| 199 | (Medical):"Alle 3 stumme og vanvittige, samt almisse lemmer" | Pedersen, Mogens (I76722)
|
| 200 | (Medical):"Almisse lem vanfør" | Gebhardsen, Christopher Andreas (I41361)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av Frode Holthe.
